Make your own free website on Tripod.com

 

Tilbake

 Om Rauane

 

 

Om Rauane
Innhold
Folketellinger
Bilder

 

Sjøkartverket
-bruker navnene Vestre Rauane og Østre Rauane om to grupper holmer og skjær i distriktet. Vi brukte bare navnet Rauane om Vestre Rauane. Østre Rauane gikk bare under navnet Høyvarde. Rauane (Vestre Rauane) er i grunn delt i tre større holmer, Rauane vestre - Rauane østre og Rauanholmen eller Ytre Rauane. Det har ført til litt forvirring i folketellingslistene. Disse gjelder alle Rauane - Brukene Rauane vestre og Rauane østre, eller de holmene som utgjør Rauane.

Rauane er en samling av holmer og skjær ytterst ute i Kragerøfiorden. De største holmene er Rauane og Ytre Rauane eller Rauanholmen som den også har blitt kalt. Rauane er delt i en vestre del og en østre del, bare adskilt med et smalt sund kalt Midtsundet. Dette sundet er så smalt at en såvidt kan komme igjennom med en liten robåt. Mellom Rauane og Ytre Rauane går Skutesundet. I gamle dager var det bru over sundet. Den dag i dag kan en se merker etter brua.

Få nordsida av Rauane ligger fra vest Lyngholmen og Rognholmen. Disse holmene ble til daglig kalt Fantholmen, trulig på grunn av at det der var tilholdssted for farende folk. Videre østover ligger Ternholmen og Blomsterholmen. Nord for Blomsterholmen ligger Gulholmen, og: ved innløpet til bukta Småskjæra. Øst og sør for Rauane ligger Sauderholmen og Vadbuktholmen, og litt lenger ute Naus med sjømerke. Vest for Vadbuktholmen går Olasgap med innseiling til Flakket som er en god og mye brukt ankerplass for gjennomfarende turister. Flakket var tidligere en sikker plass for de mange hummer- og fiskekummene som var forankret der. Skjæret midt på Flakket ble da. også kalt Hummeskjær. Der ble kummene tatt på land for tørking. På den vestre delen av Rauane mot Flakket er det to odder som ble benyttet ved kjølhaling av fiskeskøytene-, Kjølhalknatten og Knattholmen. Kjølhaling ble brukt når en skulle stoffe skøytene under vannlinja, uten å ta båtene på slipp.

Vest for Olasgap ligger fire Johansholmer. Disse skjermer Flakket godt not Sønnavinden. Videre mot vest følger Flate Måkholmen, Stor Måkholmen, Lille Måkholmen og Flatskjær.

Vest for Ytre Rauane ligger Kotsund-holmene skilt fra Ytre Rauane med Kotsund. Lenger vest ved innseilinga til Kragerø ligger Rødskjær. Denne holmen har i seinere tid i offentlige dokumenter fått nevnte Munchholmen, trulig på grunn av st holmen er en del av motivet til kjent maleri av Edvard Munch.

Navnet Rauane kommer trulig av fargen på fjella. I riktig gammel tid skal holmene ha vært skrevet Raudarner. Seinere har navnet vært skrevet Rødene og Raudene.Sjøkartverket bruker Rauane-navnet på to grupper holmer og skjær i distriktet- østre Rauane og Vestre Rauane. Folk flest har bare brukt navnet Rauane på Vestre Rauane. østre Rauane har bare blitt nevnt som Høyvarde.

Rauane er oppgitt å være på 0,3 km2.

Det høyeste punktet på Rauane er den hvite toppen midt på holmen. Den heter Høgheia. Sundet mellom Blomsterholmen og Rauane ble nevnt som Østerskilen. Anders Rauane dreiv i sin tid med oppdrett av østers der. Lengst vest på Rauane ligger huset Havglimt. Så følger østover Vestodden. Den første bygdefritids boligen på Rauane. Videre losstua Vestre Toner, Rauane vestre, Fjeldet og Bukten. Få den østre delen av holmen finner vi Rauane østre, øybo og lengst nord Nordbo og Flatodden. Like øst for Øybo er det en fjellkløft inn fra sjøen. Den ble kalt Ålkråkholet.

Rauane er en del av øygruppa Skåtøy som hørte til Sannidal kommune fra til 1881. Da ble Fossinghalvøya, Kalstadhalvøya, Levanghalvøya og Øydistriktet skilt ut som egen kommune med navnet Skåtøy.

Bosetning:
Om det har bodd folk på Rauane i eldre tider, vet en ikke om helt sikkert. Ved folketellingen i 1762 og i 1801 var ikke registrert folk på Rauane Først ved tellingen i 1865 var det ført opp beboelse i to hus med 15 personer. Det ene av disse husene, Bukten, ble trulig bygget av Ole Jensen. Han kjøpte i 1845 hele den vestre delen av Rauane med tilliggende holmer og skjær av Daniel Gunstensen, eieren av Hesttangen i Skåtøy. Kjøpesummen var 20 riksdaler. Ole Jensen ble seinere bare nevnt som Ole Rauane. En regner med at huset Bukten ble bygget like etter at eiendommen var kjøpt.

Like før 1860 kom trulig det andre huset på Rauane. Det var eldste sønnen til Ole Rauane, Jens Olsen, som førte opp huset av en ruff fra en stor skute som forliste på utsida av Jomfruland. Skuta kan muligens ha vært den svenske barken "Minerva" av Stockholm. Den forliste 7. desember 1855. Det ble holdt i alt fire offentlige auksjoner i de neste par måneder over last og deler av vraket. Huset ble plassert på farens eiendom uten særskilt skylddeling av tomt.

Omkring 1870 kom det første huset på den østre delen av Rauane, og ca. 1905 kom huset på Ytre Rauane.
 
I 1980 ble Østre Rauane fredet som naturreservat.