Rauane

Rauane er to grupper av mindre holmer og større skjær - indre og ytre Rauane - og ligger i syd for Skåtøy-øya.

Etter 0. R. har den oppr. form vært Raudarner av adj. raudr, brukt substantivisk, siktende til fargen på fjellet der.

Rauane har vært Telemark fylkes mest typiske fiskevær. For mindre fiskefartøyer er der en utmerket havn på innsiden. I en lang rekke år nedover - til for få år siden - har der vært losstasjon.

Især omkring siste århundreskiftet var der en meget betydelig fiskerivirksomhet på Rauane. I alt 10 makrellskøyter, en større og en mindre «Fiskekvase», som hver vinter seilte med levende torsk til Oslo.

Under det rike vårsildfiske i 90-åra - Se Bråtøy, Korset - ble en del av silda bragt inn til Rauane, hvor Anders Rauane hadde oppført sildesalteribod. Han drev også landhandel.

I år 1900 bodde 11 familier der. Rauane var da egen skolekrets, men med skolen i leiet lokale. Nå er der ikke skolebarn på Rauane.

Etter hvert er husene solgt til landsteder, og nå er der ikke mere enn 4 familier.

Den nåværende bebyggelse på Rauane er ikke mer enn omkring 100

år gammel. Om det før har vært noen bebyggelse dersteds, har det ikke vært mulig å erholde nærmere opplysninger om.

Ved Folketellingene i 1762 og 1801 er ikke Rauane nevnt. Ved Folketellingen i 1865 er der 2 beboelseshuset og 3 familier med 11 bosatte personer.

Merknader til folketellingsoppgavene

Etter folketellinga i 1865 ser det ut til at Ole Jensen eller Ole Rauane står som eier av gnr. 30, bnr. 51- Rauane vestre. Men den eldste sønnen hans, Jens, står som huseier. Det var han som førte opp huset blant annet av en ruff. Trulig var ruffen av den forliste barken «Minerva» av Stockholm. Den forliste på. utsida av Jomfruland 7. desember 1855.

Huset Bukten ser ut til å være gått over til en ny Ole Jensen. Han var enkemann og hadde losjerende hos seg Markus Olsen med familie og tjenestejente.

Ved folketellinga 10 år seinere i 1875, hadde det kommet til to nye hus på eiendommen Rauane vestre- Vestre: Toner og Lyngholmen/Rognholmen. Utskilling med egne bruksnummer kom først i 1882 for Bukten og Vestre Toner, og i 1883 for Lyngholmen/Rognholmen.

I huset Rauane vestre hadde det skjedd store endringer. Ole Rauane og hans familie, unntatt svigerdatteren Anne Olette (Letta), var borte. Eldste sønnen, Jens Olsen med den andre kona og barn fra første ekteskap hadde flyttet til Strandmyr på Skåtøy. Letta hadde blitt enke og gift på nytt. Denne gang med Anders Olsen (Rauane). Han stod nå som eier av eiendommen, Rauane vestre.

I Bukten var Ole Jensen borte og Markus Olsen var blitt huseier. Han og kona, Marie Christensdatter, hadde fått seks barn. Dessuten hadde de. en losjerende fra Sverige, matrosen Martin August Andreasson. Både Markus og Martin August skulle bli mine oldefedre.

På Vestre Toner hadde den første losfamilie bygd losstasjon. De kom fra Bamble. På Lyngholmen/Rognholmen var det også bygget hus og kommet folk.

Merknader til folketelling 1875
I de neste 25 åra som hadde gått til folketellinga i 1900, hadde det skjedd store forandringer på Rauane. Det var kommet til fem nye hus som det var folk i Drengebygningen på Rauane vestre, Fjeldet, Rauane østre, Øybo og Flatodden. Men det ser ut til at huset på Lyngholmen/Rognholmen har falt fra.

Folketallet hadde øket fra 28 i 1875 til 54 i 1900.

I huset Rauane vestre bodde fortsatt Anders Rauane og kona Letta. Lettas datter fra første ekteskap, Karen Levine Olavesdatter, var blitt gift med en engelsk sjømann som hette Robert Williams. De bodde i huset Øybo. Anders og Letta hadde fått en sønn, Andreas. Han var i 1900 ugift og dreiv fiske.Anders Rauane var nå også fiskehandler og landhandler. Han hadde flere kuer på båsen og svært mange høns. Hos Anders og Letta bodde da også stemor til Anders og en tjenestejente. Tjenestejenta fungerte som budeie og hønserøkter. I drengebygningen bodde butikkbetjenten og en losjerende matros.

I huset Fjeldet bodde Inghard Kornelius Jensen med familie og en losjerende enke som var sysselsatt med søm og ruse- og teinebinning. Dessuten hadde de til forpleining en forsorgslem. Inghard Kornelius Jensen med familie flyttet i 1906 til Lille Bråten på innsida av Skåtøy.

Huset Bukten var gått over til yngste sønnen til Markus Olsen, Nils Markussen. Han var gift med datteren til Martin August Andreasson, Rauane østre- Maren Margrete . Hun og Nils hadde da fått sønnene Magnus Martin og Olof August.

Markus er ført opp som enkemann i 1900. Kona hans, Marie Christensdatter ble på eldre dager helt senil og bortsatt på en liten plass i Søndeled. Fra annet hold har en fått opplyst at hun døde der i 1903. (Bodde siste årene på Liskjærstranda v. Risør og er ble gravlagt på Neset kirkegård.)

Merknader til folketelling 1900
Bortsett fra yngste sønnen, Nils, hadde barna til Markus og Marie flyttet fra Rauane. De fleste hadde flyttet til Risør. Markus hadde en enke som husholderske i 1900.

På Vestre Toner var det kommet en ny generasjon loser. Sønnene til Nils Christian og Ingeborg Marie, Hans og Martin Nilsen bodde der med koner og barn. Begge var loser.

I det nye huset på Rauane østre bodde en svensk innvandrer, Martin August Andreasson med kona Maren Andrea Olsdatter og sønnene Jens Albert og Johan Martin og datteren Matilde. Det ser ut til at også eldste sønnen Andreas Martinsen bodde der med kona Laurense og sønnen Martin August. Han bygde huset Nordbo ca. 1910.

I huset Flatodden bodde Johan Olsen Fjell med kona Marie Anne og sønnene Johan Anton og Bernt Julius. Johan Anton bygde seinere huset Havglimt. Bernt Julius kom seinere til å drive Kragerø Kafé.

I Øybo bodde brønnbåtskipper Anders Vilhelmsen med kona Johanne Kristine, to døtre og en sønn. Dessuten bodde svigersønn og datter til Letta der. De hadde fire sønner og to døttre. Eldste sønnen, Henry James Williams flyttet seinere til Flatodden og bodde der med kona Gudrun. De fikk to. sønner og en datter- Harry, Per og Karen. Gudrun var datter av Peder Hagen og kona Sofie eller IA som hun ble kalt daglig. Fia var datter av den kjente losen Peder Korset, eller Per Korset.

Robert Williams med familie, unntatt Henry James, flytt alle seinere til Oslo.

På Øybo bodde også den eldste sønnen til Johan og Marie Anne på Flatodden. Han het Knut Olaf og var gift med Anna Elise. De hadde mange barn. Knut Olaf og hans eldste sønn omkom under makrellfisket i storstormen 26.juni 1918. Enka med barna flyttet til Kragerø.